Uryddig kvinne

I går var det hundre år siden Aasta Hansteen, kvinnesakskjemper, målsakskvinne og Norges første kvinnelige yrkeskunstner, døde. Hun var utskjelt og mobbet i sin samtid.

Klassekampen intervjuer Elisabeth Aasen og Anne Wichstrøm om henne i dag.

- Hun var helt klart en eksentrisk og besynderlig kvinne. Hun snakket høyt, drakk på utesteder og sa merkelige ting. Det virker som om hun var helt blottet for hemninger når det gjaldt å gi uttrykk for sine meninger, og det var det ingen forståelse for i samtiden. Kvinner kunne ikke være eksentriske på den tiden. Hun ble en slags komisk figur, en byoriginal. Folk mobbet henne både i offentligheten og på gaten.

- Kanskje hun bare var uvanlig og eksentrisk, eller kanskje hun hadde en eller annen form for psykisk lidelse som ikke har blitt diagnostisert, sier Wichstrøm.

Om det siste er "riktig", så takk og pris for at hun ikke ble "fanget opp" av psykiatrien. Tror Wichstrøm at det hadde vært en fordel for kvinnesaken?

Kvinner som har villet gjøre som de vil, har aldri psykiatrien hatt sansen for.

Ikke for kunsten deres heller.

Det er bare å lese den "psykiatriske patografien" om Amalie Skram, som en psykiater skrev så sent som på 1990-tallet.

Det verste man noen gang har lest.