På tur med Berit Ås

I dag fyller hersketeknikk-begrepets opphavskvinne, Berit Ås, 80 år. I den forbindelse publiserer vi et innlegg av en kvinne som viser at det er viktig å ikke overse over- og underordning knyttet til ulike typer status når det fokuseres på hersketeknikker. Det er nemlig ikke bare kjønnsmakt som hersker.

For en del år siden var jeg bruker av et senter for kvinner med voldserfaringer. Senteret hadde ansatte med ulike typer profesjonsbakgrunn, samtlige kvinner, og hadde en uttalt feministisk profil. Alle ble inkludert i et stort VI, og det ble aldri snakket om at det kunne finnes motsetninger eller ulike interesser hos ansatte og brukere.

Men så ga ansatte ved senteret ut en fagbok. Om oss. De fleste kvinnene som brukte senteret fikk lyst til å lese boka. Da vi etterlyste innkjøp av et par utlånseksemplarer, ble vi møtt med taushet (de ansatte hadde egne eksemplarer). Så jeg argumenterte med at brukerne var forfatternes viktigste kunnskapskilde - og ja, uten oss hadde det vel neppe blitt noen bok. Da jeg kalte den avvisende holdningen klassebasert undertrykking, utbrøt daglig leder: "Du har tatt helt av!" Siden jeg gikk til samtaler hos senterets psykolog, hadde hun vel dekning for påstanden.

Like etter skulle hele senteret på en weekendtur. Jeg ble svært glad over at brukerne ble oppfordret til å bidra med "program" på turen. Grunnet tidspress og økonomi ble det dessverre ikke anledning til å planlegge noe realt bøllekurs, men jeg kom til å tenke på Berit Ås' klassiske video om hersketeknikker. Jeg informerte ledelsen om mitt bidrag og leide videoen på biblioteket. Det kom ingen innvendinger, og jeg fikk høre jeg var "flink" som tok et initiativ.

Jeg tilbød meg også å lage mat, selv om vi hadde med en "frivillig" dame som kokk. På lørdag kveld skulle det grilles, og jeg hadde foreslått å lage en potetsalat. Den var alltid populær i familien, og når mannen min og jeg hadde gjester. Men profesjonelle hjelpere kan ha en tendens til å bli vel omsorgsfulle overfor klienter. Derfor hadde senterets ansatte - for sikkerhets skyld - kjøpt inn dobbelt så mange kilo poteter som jeg trengte, i tilfelle jeg ikke skulle klare oppgaven... Jeg ble målløs da jeg så alle potetene som var med på turen - og så hjem igjen. Men potetbæring er i det minste godt for armmuskulaturen.

Verre var det at de ansatte hadde glemt å sette visning av Berit Ås-videoen, med påfølgende diskusjon, opp på programmet. Mange av brukerne hadde gledet seg til å se videoen, særlig de yngste som ikke hadde hørt om den før. Den siste dagen satte jeg den derfor bare i maskinen, fordi det ikke var noe annet program på formiddagen. Da ble det plutselig en uvanlig hektisk aktivitet blant de ansatte; vi ble stadig avbrutt, og selv om vi fikk sett en del av Berit Ås, hørte ingen hva hun sa.

Likevel uttrykte flere at de hadde lært en hel del om hersketeknikker i løpet av helga.