Sykdommer?

I et innlegg i Aften fredag skriver psykiater Svein Haugsgjerd:

Psykiske lidelser skiller seg fra de typiske somatiske sykdommene på mange måter. De diagnostiske kategoriene hviler på beskrivelse av adferd og ikke på objektive biologiske indikatorer. Derfor kan en og samme diagnose dekke høyst ulike individuelle helhetsbilder, og respondere helt ulikt på ulike behandlingstilbud. En og samme person kan få mange diagnoser, ikke fordi de lider av flere sykdommer, men på grunn av overlappende symptomkriterier.

Legg merke til den siste setningen. Tenk om man skulle gjøre det samme innen somatikken. Dersom du hadde symptomer som tilsa at du ikke var frisk, kunne du altså få diagnoser for en rekke sykdommer - uten tanke på årsak.

Og så presterer psykiateren å si at de stakkars fagfolkene blir stigmatisert:

Det negative stigmaet som knytter seg til psykiske lidelser, smitter lett over på oss som arbeider med psykiske lidelser.

Odd Steffen Dalgard sier i en kronikk i Dagbladet:

Fortsatt er det [...] psykiatrien som gjennom sitt diagnosesystem forvalter den psykiatriske sykdomsmodell, som på mange måter påvirker samfunnets holdninger til psykiske lidelser.

Og sjekk denne kronikken i Aftenposten 3. mars i diskusjonen om rase-begrepet:

[...] jøden er overdeterminert i sin selvforståelse av en antisemittisk idé om det jødiske: Som oss alle, former jøden sin selvforståelse ut fra det han møter i Den Andres blikk [...]

Hvem er det som har forvaltet definisjonsmakten til å dele seg selv og andre inn i raser?

Tilsynelatende nøytrale og objektive inndelinger har ofte vist seg å romme fordommer, maktinteresser, verdier og vurderinger som språket vi bruker om oss og de andre fortsatt er gjennomsyret av.

Vi vil sterkt fremheve seks grunner til å unngå å bruke "rase"-begrepet om mennesker:

1) Raser er ikke naturgitte eller essensielle, men språklig og historisk skapte størrelser.
2) De som skriftlig eller muntlig taler om menneskeraser, gjør det som oftest uten noen påfølgende definisjon eller reservasjoner mot den utbredte misoppfatningen at det finnes biologisk distinkte og vitenskapelig begrunnede menneskeraser.
3) Som debatten i Aftenposten tydelig har illustrert, kan denne omtrentlige og innforståtte bruken av rasebegrepet gi næring til den allerede utbredte troen på biologisk begrunnede og essensielle raser og raseforskjeller.
4) Den som anvender og gir legitimitet til å bruke rasebegrepet om mennesker, kan ikke kontrollere hvordan dette brukes eller misbrukes videre av andre språkbrukere.
5) Det finnes sterke økonomiske og politiske grupperinger som har interesser av at disse omtrentlighetene og misforståelsene skal vinne fotfeste i samfunnet og legitimere diskriminerende praksis og skjevfordeling i forhold til sårbare minoritetsgrupper.
6) Det finnes også sterke politiske grupperinger som har interesse av å forklare diskriminerende praksis med påståtte genetiske raseegenskaper hos de diskriminerte gruppene selv.

Sammenlikne med diagnostikken innen psykiatrien!