Eutanasi på psykiatriske pasienter

Aftenposten 3. mai skrev om eutanasi på bl.a. psykiatriske pasienter.

Høsten 1939 kom klarsignalet fra Adolf Hitler som førte 270 000 sinnssyke, psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmede i døden.

Men allerede etter første verdenskrig hadde psykiatere drøftet om det var riktig at uhelbredelig syke skulle forsørges.

Selv om alt ble gjort for å skjule drapene, fikk folk mistanke. Røyken fra krematorieovnene, lukten og bussene som stadig kjørte inn på området gjorde at folk skjønte hva som skjedde. Og da flere biskoper åpent protesterte, ga Hitler ordre om stopp i T4-aksjonen i august 1941. Erfaringene som var gjort i de seks sinnssykehusene ble da brukt for å gjøre klart til massedrapene på jøder og andre grupper som skulle utryddes.

Drapene på pasienter fortsatte, nå med sultekost og overdose av farlige medikamenter. Det er beregnet at 70 000 pasienter ble gasset ihjel, mens ytterligere 200 000 døde av underernæring, sykdom og medisinering.

Opplysninger:
- Aktion T4 var kodebetegnelsen på de systematiske avlivninger av mentalt syke og fysisk utviklingshemmede som ble gjennomført i Det tredje rike. Programmet startet i 1939 og ble midlertidig avsluttet etter kraftige protester fra særlig katolsk hold i 1941. Senere ble avlivningene gjenopptatt i mindre skala, og enda mer i det skjulte. Man var meget mer tilbakeholdne med å avlive voksne, men drapene på spebarn med forskjellige skavanker fortsatte som før, i stillhet.
- Det er ikke kjent at såkalt eutanasi ble satt i system mot pasienter i Norge. Temaet ble likevel drøftet av psykiatere og NS-myndigheter, noe som nå blir undersøkt nærmere. Historikeren og forfatteren Per Haave jobber for tiden med en bok om historien til Sanderud psykiatriske sykehus på Hamar. Under arbeidet har han gjort interessante funn. Han sier han har kommet på sporet av eutanasi i Norge i krigsårene.