Nytt fra foreningen Mental Helse

Innspill fra Mental Helse Norge vedr Representantforslag nr. 98 (2007 – 2008) om handlingsplan for å redusere tvang.

Mental Helse Norge gir sin fulle støtte til forslaget fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Gunvald Ludvigsen og Vera Lysklætt om en egen handlingsplan for å redusere tvangsbruk innenfor psykisk helsevern. Den store variasjonen på bruk av tvangstiltak viser med all tydelighet at et økt fokus på en reduksjon med stor sannsynelighet vil føre frem.

Foreningen skriver blant annet:

Lovhjemling av tvang
Tvangsbehandling av psykisk syke er i spesialhelsetjenesten hjemlet i Lov om psykisk helsevern. Den blir i representantforslaget beskrevet som en lov som gir staten tilgang til å kontrollere borgerne. Vi finner det derfor nødvendig å opplyse om at Lov om psykisk helsevern sees som en rettighetslov av de som håndhever loven, og at det derfor er pasientenes rett til å bli tvangs­behandlet som er hjemlet her. Følger man da strukturene som forholdet mellom Pasientrettighet­sloven og Helsepersonelloven drar opp, har helsepersonell en plikt til å tvangsbehandle mennesker i en akutt psykisk krise. Dette legger noen føringer for behandling innen psykiatrien som vi ser med stor bekymring på.

Psykiatriens definisjonsmakt
Diagnose har blitt stående som et viktig parameter for all behandling innenfor det psykiske helsevern. Opptrappingsplanens fokus på kompetanse har medført at det også i Norge etter hvert er mange som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for dagens psykiske helsevern. Diagnosene bygger i seg selv på personlighetsavvik, og skaper lett en forståelse av at psykiatriske pasienter er en annen type mennesker enn andre borgere i Norge. Vi tror at dette kan være en av årsakene til at det så lett tys til tvang ovenfor denne gruppa. Den grunnleggende forståelsen preges av at vi snakker om ”de andre”. Det er derfor ekstra bekymringsfullt at fastsettelse av diagnose har blitt satt som en kvalitetsindikator innenfor helsetjenestene, og at det er dette kriteriet alene som utløser rettigheter innenfor trygdesystemet. En handlingsplan for reduksjon av tvang må derfor også inneholde en intensjon om endring av strukturer som definerer en gruppe mennesker som ”annerledes”. Det finnes mye dokumentasjon som viser at nettopp denne type tenkning øker risikoen for overgrep.

Les resten her